Ingeniøren og MC-entusiasten Tron Grønvold har talt: Det finnes ingen annen en Honda.
Tron Grønvold har kjørt Honda-motorsykkel siden sin første Honda CB 100 i 1980. Fire tiår senere og noen Europa-turer rikere, er han sikker i sin sak: verdens største motorprodusent leverer. Hver gang.
I garasjen i dag står det en Gold Wing GL1800 DCT, kjøpt ny i april 2018, og CRF1000 Africa Twin DCT 2018 han kjøpte brukt sommeren 2020. Etter den første CB 100 har listen vært lang: CB 500, 650 Deauville, ST 1300 Pan European, GL 1500 Valkyrie, GL 1800 Gold Wing 2012-modell.
Hvorfor to så ulike modeller som Africa Twin og Gold Wing?
– Fordi jeg har hatt asfaltsykler hele livet. I 2018 reiste jeg, kona og en Honda-kamerat til Slovenia. Der leide vi to Africa Twin’er for å kjøre ei uke på Balkan. Det endte med at både jeg og kompisen min kjøpte hver vår – jeg valgte en brukt CRF1000 DCT, kompisen min kjøpte sin splitter nye CRF1100 DCT nå denne måneden. Jeg og kona bruker Africa Twin mye på fjellet for å se litt andre typer veier fra motorsykkelsetet enn vi har gjort hittil.
Hva er det med Honda?
– De scorer høyt på kvalitet. Motorene fra verdens største motorprodusent er enestående. Gatesyklene som vi vanlige kunder kjøper, har Honda utviklet gjennom mange år på racingbanen og i MotoGP. Det som var racingsykler for ti år siden, samme teknologien kan vi kjøpe i dag, og da er alt dønn gjennomtenkt. De ligger i en annen liga enn de andre. Jeg kjenner til en Gold Wing i USA som har kjørt nærmere 800 000 km uten at motoren har fått en overhaling. Det er mye og sier sitt.
Har du opplevd noen feil med dine sykler?
– Nei, aldri. Helt problemfritt. Da jeg kjøpte nye Gold Wing var det mange som spekulerte og mente det nå kom til å dukke opp mye feil med så mye ny elektronikk. Men den går som bare det. Ikke noe feil.
– Da jeg studerte kvalitetssikring som eget fag, lærte jeg mye om hvordan japanerne var overlegne innen dette lenge før Tyskland og England kom på banen. Den posisjonen har de opprettholdt. Honda krever at alle underleverandører må gjennomgå de samme krav til kvalitetssikring som Honda selv. De vet at ingenting er bedre enn det dårligste leddet.
Skrur du motorsykkel selv?
– Nei, det overlater jeg til Høiden MC Senter i Moss. De nye syklene er blitt som biler, du triller den inn på verkstedet, så kobler de til en PC og tar ut feilkoder. På Gold Wing er det programvareoppdateringer og mye elektronikk. Som Apple Car Play – da kobler jeg til iPhone og kan bruke Siri, spille musikk, ringe, prate med kona osv.
Du synes ikke den nye teknologien tar vekk fokuset fra ren kjøreglede?
– Jeg er veldig bevisst på at det er en helt annen oppgave å kjøre MC enn å kjøre bil. Du må ha fokus foran deg på veien. Jeg ringer aldri noen fra motorsykkelen mens jeg kjører. Jeg kan svare på samtaler og si jeg ringer tilbake. Det er nok at det ligger små pukkstein i en sving, og prater du i telefon, mister du fokus. Men den innebygde GPS-en, den er fin. Også er det fint med varsel om at jeg har fått en SMS på skjermen foran meg. Da leser jeg den neste gang jeg stopper.
Har du opplevd noen uhell på veien?
– Jeg kjører ca. 15 000 km i året og har aldri hatt et uhell. Det har vært nære på med elg, og det er i grunn den største faren på veien. Jeg kjenner mange som har hatt ubehagelige møter med dyr. Da blir det lotteri rett og slett. Derfor har jeg sluttet å kjøre på mørke høstkvelder for å redusere risikoen litt.
Etter så mange kilometer på veien – har du noen gode turtips?
– Vi har reist mye med MC. Det er blitt åtte Europa-turer og en USA-tur. Nord-Italia er en favoritt – Alpene, sjøene, dagsturer inn i Sveits og Østerrike, områdene rundt bl.a. Livigno og Toblach har flotte MC veier. Vi tar ferge til Kiel, så kombinerer vi motorvei med mindre veier gjennom Tyskland.
I Norge da?
– Ja, her har jeg noen gode tips på 70-80-mils turer fra Oslo-området: Oslo – over Hemsedalsfjellet – ferge til Sogndal – kjøre langs Lustrafjorden til Skjolden – så til Turtagrø – over Sognefjellet til Lom – over Valdreflya til Beitostølen – Fagernes – Oslo.
– En annen tur er Hønefoss – Gol – Hardangervidda – ned i Eidfjord – langs Hardangerfjorden – Odda og tilbake over Haukelifjell – via Telemark.
– Strynefjell er også flott, fra Lom til Grotli og f. eks. videre til Geiranger. Det er generelt flott å kjøre MC i hele Norge!
Takk for tips! Til slutt – hvilken Honda er det som blir din neste?
– Jeg synes nye CRF1100 DCT Africa Twin Adventure Sport er veldig fin. Kanskje det blir det neste gang? Den er vesentlig oppgradert i forhold til vår CRF1000 DCT. Goldwingen blir nok uansett beholdt som den optimale langtursykkelen for to.
