Honda er ute med en ny 125-roadster. En tøff nudist som virkelig
gjør seg bemerket i lettvektsbildet. Hondas hensikter er åpenbare:
De vil utfordre MT-125, Yamahas bestselger. Har CB125R det som
skal til? Vi har kjørt den.
Egentlig er det litt rart. I de senere åra har Yamaha fått lov til å råde lettvektsbusinessen omtrent alene. Vi sier omtrent. I dette bildet glemmer vi selvsagt ikke østerrikerne. Parallelt med Yamahas bestselgere, har KTM markert seg høyt oppe på salgsstatistikkene. Det er Yamaha YZF-R, KTM Duke og ikke minst Yamaha MT som har dominert. Selvsagt har konkurrentene vært der, men i forhold til den nevnte leder-troikaen, har de ikke gjort spesielt nummer av seg. De har vært små og fornuftige, primært beregnet på segmentet der lav pris er viktigere enn fancy utstråling.
KJØREGLEDE: CB125R overbeviser på veien. Nydelig fjæring, fin stabilitet og sikre veiegenskaper gjør at det er morsomt å kjøre aktivt. Putter man
på en passasjer, holder veiatferden seg like fin. Faktisk er det mye kjøreglede ute og går, både med én og to på.
Men nå er det slutt! Foran 2018-sesongen stiller flere konkurrenter med fancy utfordrere. Ikke minst Honda. Nå er de på gang med CB125R, en skikkelig roadster. En voksen og tøff maskin med alle attributter som slike sykler skal ha. I farta nevner vi grov oppned-gaffel, feite dekk og en fysikk som ikke hadde gjort skam på en normalvokst 500-kubikker. Det er ikke til å stikke under stol at den har mange likhetstrekk med Yamaha MT-125, men det er jo ikke så rart. I de senere åra har den vært klassens soleklare ener. En sykkel som markedet har lagt sin elsk på. Så hvorfor ikke. Man trenger da ikke finne opp kruttet to ganger, har Honda kanskje tenkt. I hvert fall ikke hvis man gjør det bedre.
En voksen og tøff maskin med alle attributter som slike sykler skal ha. I farta nevner vi grov oppned-gaffel, feite dekk og en fysikk som ikke hadde gjort skam på en normalvokst 500-kubikker.
LES OGSÅ: Fottøyet som gir tryggere MC-kjøring
Fullt på høyde
Spørsmålet er selvsagt om Honda gjør det bedre. All den stund vi ikke har kjørt dem mot hverandre, skal vi være forsiktige med å trekke bastante konklusjoner, men det er ingen tvil om at CB125 er bra. For det første er den stor. Riktignok veier den noen kilo mindre enn MT, men fysikken er der. Utseendet også, om vi skal la smaken komme til uttrykk. Yamaha har riktignok vært dristige i valg av fargekombinasjoner, men CB gjør seg godt på streeten den også.
Den har en småbrutal utstråling med iøynefallende alu-spoiler under motoren. En kort eksospotte avsluttes under den bananformede svingarmen, slik at hekken blir luftig. Hvilken av dem som er tøffest, er selvsagt et spørsmål om smak og behag, men CB125 har i hvert fall utseendet med seg.
Hva kjøreatferd angår, har den også noe å by på. Vi begynner med motoren. Den har draget, i hvert fall i mellomregisteret. På papiret mangler det riktignok litt på at den kan hamle opp med MT, men det merkes ikke i praksis. Snarere har CB-motoren en sterk og lineær effektkarakter som virkelig er anvendelig. På turtall er den også vital. Bruker man girkassa og lar motoren jobbe med hele registeret, utviser den en dynamikk som faktisk er morsom å spille på. Som vanlig når vi tester lettvektere, kjører vi aksmåling fra 0–80 km/t. CBR gjør unna øvelsen på knappe 10 sekunder, hvilket er blant det raskete vi noensinne har målt på en lettvekter. Om den mangler litt effekt på papiret, har i hvert fall CB-motoren et drag som er fullt på høyde med konkurrentene.
TØFFING PÅ STREETEN: Selv om den er noen kilo lettere enn MT, er den like stor. Den kan definitivt parkeres på streeten, uten at den forsvinner i mengden. En liten tøffing, holdt vi på å si, men den er jo blant de store. En tøffing!
Imponerer på veien
Vi liker motoren. Den er smidig på lavt turtall, den har et lineært drag i mellomregisteret og den er vital på toppen. Motorvibrasjoner er det heller ikke mye av. De merkes, men de er overhodet ikke plagsomme. Snarere gir de sitt bidrag til at motoren føles levende. Det eneste vi har å bemerke hva motorkarakter angår, er den markerte «av-på» tendensen fra null til litt gass. Vi kaller det innsprøytningsnøling, et fenomen som i større eller mindre grad merkes på de fleste moderne motorer. På CB merkes den godt. Så godt at bykjøringa blir litt hakkete til å begynne med. Etter hvert som man blir vant med fenomenet, kjører man imidlertid mykt.
Det som virkelig imponerer, er veiatferden. Selv om sykkelen ikke er veldig ruvende, føles den voksen. Man har overhodet ikke fornemmelsen av å befinne seg på en lettvekter. Dessuten er fjæringa noe av det aller beste vi har opplevd i 125-klassen.
Når man befinner seg alene på sykkelen, virker fjæringa fast, men likevel følsom. Den jobber med ujevnhetetene på en sensibel måte og gir god tilbakemelding. Putter man på en passasjer, blir det om mulig enda bedre. Fjæringa som i utgangspunktet virker fast, føles plutselig veldig bekvem. Lang fjæringsvei i kombinasjon med velavstemt demping, gjør at den takler ekstrabelastingen på en overbevisende måte.
Satser man litt tøft og vil utfordre CB i svingene, kvitterer den med nøytral og balansert atferd. Den gjør akkurat det den blir bedt om, uten antydning til overstyrt nervøsitet.
Dessuten er den veldig stabil. Hva bremser angår, fordres det riktignok litt muskelbruk i hendelen, men effekten er grei. ABS-systemet trår heller ikke inn for tidlig, slik vi har opplevd at enkelte lettvekts systemer gjør. Bremsene uthever seg ikke, men de er bra.
OVERSIKTLIG: LCD-panelet synes godt i sollys. Etter undertegnedes mening, kunne instrumentpanelet godt vært litt høyere i synsfeltet slik at man ikke hadde behøvd å rette blikket så mye ned, men det er oversiktlig og innholdsrikt.
Sabla bra
Komforten, både med én og to på, er blant klassens beste. Følelsen av å kjøre en voksen sykkel er allerede nevnt. Føreren sitter ganske høyt, med nevene rundt et forholdsvis bredt styre. Fothvilerne er lave, slik at sittestillingen blir avslappet. Setet er fast, men likevel bredt slik at tresmaken uteblir. Også passasjeren sitter bekvemt, men vedkommende savner noe å holde seg fast i. Selvsagt kan eksosrypa ta grep i hekken, men det sliter på finishen. Uansett påvirkes knapt sykkelen av den ekstralasten som passasjeren utgjør. Kjøreegenskaper og veiatferd er bra, uansett om man er én eller to i sadelen. Med unntak av manglende vindbeskyttelse, et fenomen som alle nakne roadstere må leve med, er CB125R blant klassens beste tursykler. Hvor stiller så Hondaen seg i konkurransebildet? Som vi sa, skal vi være forsiktige med å trekke bastante konklusjoner, men den er definitivt med i bildet. Konkurransen er imidlertid så tøff at det skal godt gjøres å lage noe som uthever seg. Etter å ha kjørt CB125R, er vi imidlertid helt klare på at den skjerper konkurransen. Vil man ha en tøff og kapabel roadster som både er morsom og bra, har man et nytt og spennende alternativ. Om det er nok til å fravriste MT posisjonen som Norges mest solgte motorsykkel, er selvsagt for tidlig å si. Det vi derimot er helt sikre på, er at Yamaha vil merke konkurransen. Honda CB125R er nemlig en sabla bra motorsykkel!
Da jeg omsider kom i sadelen på CB, ble jeg ikke skuffet. Jeg opplevde en stor og fin motorsykkel, helt i tråd med mine preferanser.
En utfordrer
Hvor stiller så Hondaen seg i konkurransebildet? Som vi sa, skal vi være forsiktige med å trekke bastante konklusjoner, men den er definitivt med i bildet. Konkurransen er imidlertid så tøff at det skal godt gjøres å lage noe som uthever seg. Etter å ha kjørt CB125R, er vi imidlertid helt klare på at den skjerper konkurransen.
Vil man ha en tøff og kapabel roadster som både er morsom og bra, har man et nytt og spennende alternativ.
LUFTIG OG HØY: Som seg hør og bør på en moderne roadster, stiller CB med luftig og høy hekk. En kort, men iøynefallende eksospotte munner ut under den bananformede svingarmen.
OK BREMS: Selv om hendelen fordrer litt nevemuskler, gjør forbremsen en OK jobb. ABS-systemet trer heller ikke i funksjon så tidlig at det går ut over bremselengden.
LIKE STERK: Motoren har ikke fullt 15 hester, men i praksis føles den like sterk som andre 125-motorer. Den er smidig, med fint mellomregister og ekstra vitalitet på toppen. Vi liker motoren.
Om det er nok til å fravriste MT posisjonen som Norges mest solgte motorsykkel, er selvsagt for tidlig å si. Det vi derimot er helt sikre på, er at Yamaha vil merke konkurransen. Honda CB125R er nemlig en sabla bra motorsykkel!
Testføreren mener:
Da jeg omsider kom i sadelen på CB, ble jeg ikke skuffet. Jeg opplevde en stor og fin motorsykkel, helt i tråd med mine preferanser. Fra sadelplass kunne jeg riktignok ønske at sykkelen ga en litt mer ruvende fornemmelse, men motorsykkelfølelsen var der. Den var også leken og vital, uten at det gikk ut over bekvemmeligheten. Ja, for selv lettvektere må ha komfort som gjør at man kan tilbringe mange mil i sadelen, uten at hode og skrott dovner bort.
Til syvende og sist står jeg derfor igjen med det åpenbare spørsmålet: Hvilken ville jeg valgt? CB eller MT? Svaret er enkelt: Jeg vet ikke. Ikke det at jeg, som skribent i et nøytralt MC-organ, utviser journalistisk feighet, men rett og slett fordi valget er vanskelig. Begge er tøffe, har fine egenskaper og koster omtrent det samme. I det hele tatt er de veldig like. Så like at valget er vanskelig. Men i motsetning til før, har jeg nå et valg. Akkurat det er veldig ålreit!
Artikkelen er hentet fra MC-avisa utgave nr. 8-2018 og gjengitt med tillatelse. Tekst og foto: Jon Asgeir Lystad.
